Krysningsprosjektet
Teksten under om krysningsprosjektet er oversatt med tillatelse fra Karoliina Suomalainen (kennel Megamagee) og er fra hennes personlige syn på krysningsprosjektet da hun både har fulgt og er aktiv i krysningsprosjektet.
Ideen om krysningsprosjektet startet på slutten av 80´-tallet. Kennel Yarracitta, Dorthoinen og Waldschatz søkte om godkjenning første gang i 1990. Den første ideen ble ikke godkjent av den finske kennelklubben, men oppdretterne ga ikke opp og i 1995 søkte de to førstnevnte oppdretterne om godkjenning fra kennelklubben igjen. Denne gangen ble søknaden innvilget av den finske kennelklubben, og krysningsprosjektet fikk innvilget 4 krysninger med standard schnauzer salt&pepper og pinscher. Valpene skulle bli registrert som pinscher. Grunnen til at man søkte om 4 ulike krysninger av denne kombinasjonen var for å ha rom for feil og tilbakeslag, som også kan skje når man avler rene raser.
Grunnen for krysningsprosjektet var en reell bekymring for den lave genetiske variasjonen i rasen, og ikke et ønske om å være ”spesiell”. Kennel Yarracitta hadde allerede før krysningsprosjektet startet oppdrettet verdensvinnere og champions. Samme med kennel Dorthonion som hadde oppdrettet en av de mest velrenommerte avlshannene i rasen, multichampion Dorthonion Castamir-Coire.
Når de startet med krysningsprosjektet visste oppdretterne at det ville gå mange år, faktisk ti—år, før hundene kunne konkurrere i show-ringen igjen. Og før det i det hele tatt ble født noen kull fra krysningsprosjektet, sluttet kennel Dorthonion med avl, og alt ansvaret med prosjektet falt på kennel Yarracitta. Og som en små skala oppdretter tok dette – og tar – dette arbeidet lang tid.
Første kombinasjon var med den røde pinscher hannen Yarracitta Reticcarudolf og s/p schnauzer tispen Argenta's Pollyanna. Denne kombinasjonen ga bare to hanner og dessverre var begge hannene kryptorkide. Dermed var første krysningen brukt og det var ingen nye hunder som kunne bli introdusert inn igjen i rasen.
Andre kombinasjon var med p/s schnauser hannen Balthasar vom Achterplätzchen og den røde pinschertispen Yarracitta Ipanapapanetta. Denne kombinasjonen resulterte i 9 valper, og den røde tispen Yarracitta Oiolenkaunokki fra kullet ble tatt inn igjen i rasen og hun ble grunnlaget for en meget vellykket krysning som lever videre i dag.
Kennel Yarracitta konsentrerte seg i mange år om å utvikle en linje med denne andre kombinasjonen, og den har gitt mye god informasjon om krysninger samt at den har gitt god suksess i showringen etterhvert som pinschere fra denne linjen og kombinasjonen har blitt stilt.
Tredje kombinasjon var med black & tan pinscher hannen Ceriinan Gilbert og p/s schnauzer tispe Ankor Kurazh Eparhia. Dette resulterte i 5 hanner, hvorav en av hannene fra dette kullet har blitt benyttet i et kull i 2017 hos kennen Waldschatz; Yarracitta Umpihassu Hapsutassu. Denne hannen er faren til vår "Karma" (Waldschatz Yetsulleen Niin)
​
Fjerde og siste kombinasjon i krysningsprosjektet ble født i 2018. Yarracitta W-kull ble født hos kennel Megamagee, som et samarbeid mellom kennel Yarracitta og kennel Megamagee. Hannhunden var en topp vinnenede p/s Schnauzer, Chivas Grand Calvera. Tispen var fjerde generasjon krysning; Yarracitta Dhalma Pilccunen. Derfor kombinerte dette kullet også blodslinjene fra det andre kryssningskullet sammen med en ny "dose" med Schanuzer blod. I kullet ble det først 3 hanner og 1 tispe.
Målet med krysningsprosjektet er å utvide den genetiske variasjonen i rasen, å få inn nytt blod, og gjennom dette forsøke å minske de helse problemene rasen har.
I Norge: Det er til nå importer 7 hunder til Norge, fra ulike grener av krysningsprosjektet, henholdsvis 2. 3. 4 og 5.generasjon. Så langt har en av disse hundene blitt benyttet i avl.
Mer fakta og informasjon om krysningsprosjektet, herunder helseresultater og mentaltester, kan man finne på kennel Yarracitta og kennel Megamagee sine sider:
www.yarracitta.com og www.megamagee.com
Komprimert informasjon om krysningsprosjektet: www.Dogwellnet.com